Kildekritikk

Å henvise til kilder er en viktig del av vitenskapelig kommunikasjon. Det finnes en rekke kilder som kan være aktuelle å bruke innenfor ditt fagfelt, og derfor er det viktig å kunne vurdere hvilke som passer til hva når du skal skrive et vitenskapelig arbeid, for eksempel din bachelor- eller masteroppgave.

Når du skal argumentere for et synspunkt er det viktig at du støtter deg på tidligere forskning som bygger opp om dine påstander. Da må disse kildene også holde en viss kvalitet.

Tipsene på disse sidene hjelper deg å vurdere kilder til bruk i akademiske tekster ved en høgskole eller et universitet. Hvilke kilder som passer i din oppgave vil være avhengig av konteksten, og du må vurdere hver enkelt kilde du vil bruke.

Hvis du skal bruke en kilde i oppgaven din er det viktig at forfatteren har faglig tyngde og innsikt innenfor det aktuelle fagfeltet.

På internett kan alle publisere det de har lyst til, og terskelen for å publisere er lav. Derfor kan det hende at det du finner på en nettside ikke er skrevet av personer med tilstrekkelig innsikt og kunnskap. Informasjonen kan være unøyaktig, mangle nødvendige nyanser, eller være helt feil. Den kan også være ubalansert, og skrevet med en annen hensikt enn å gi objektiv kunnskap om fagfeltet. Ofte er ikke det som er publisert kvalitetssikret eller godkjent av redaktører eller fageksperter.

En avisartikkel kan være skrevet av redaktøren, en journalist, eller det kan være et leserinnlegg. En artikkel skrevet av en journalist har høyere kvalitetskrav enn et leserinnlegg har. Redaktøren er ansvarlig for avisen og skal i mange tilfeller gi uttrykk for avisens meninger og politiske ståsted.

Avisartikler bør ikke brukes som hovedkilde, men for å belyse hvordan samtiden har oppfattet og beskrevet en sak. Hvis du bruker aviser som historisk kilde bør du være oppmerksom på at før i tiden var det mer vanlig enn i dag at avisen var et talerør for en spesifikk politisk ideologi, eller et politisk parti.  

Vitenskapelige artikler publiseres av forskere for å offentliggjøre nye forskningsresultater.

Det stilles mange krav til en vitenskapelig artikkel:

• Forskningsresultatene som presenteres skal gi oss ny innsikt om et emne.
• Resultatene skal være etterprøvbare slik at de kan anvendes i ny forskning senere.
• Den vitenskapelige artikkelen skal leses, vurderes og godkjennes av andre forskere, innen samme fagfelt, før den publiseres. Dette kalles fagfellevurdering (engelsk: «peer-reviewed» eller «refereed»).
• Ny viten bygger på eldre viten, og en vitenskapelig artikkel oppgir alltid den tidligere forskningen som artikkelen bygger på. Dette gjøres i form av siteringer i teksten som gjenspeiles i en korrekt referanseliste.
• En vitenskapelig artikkel er som oftest publisert i et vitenskapelig tidsskrift som utgis av et forlag eller en organisasjon, men kan også være publisert i en antologi (en artikkelsamling med redaktør).
• En vitenskapelig artikkel vil ofte være publisert på et språk som mange kan lese.

Hvordan sjekke kildene: 

• En vitenskapelig artikkel skal være fagfellevurdert. På utgivers hjemmeside kan du finne ut om publiseringskanalen har fagfellevurdering. Her er et eksempel fra tidsskriftet Nature og et fra Nordisk kulturpolitisk tidsskrift.
• En vitenskapelig artikkel vil som oftest være skrevet på et språk som mange kan lese. Har artikkelen internasjonal interesse skrives den ofte på engelsk. Dersom artikkelen kun har nasjonal interesse kan den i Norge skrives på norsk.
• Kontroller at referanselisten er oversiktlig og korrekt. Referansene skal være utformet på en slik måte at du lett kan finne igjen de oppgitte kildene.
• En vitenskapelig artikkel er strukturert og ryddig. Den har gode illustrasjoner med tydelige figurtekster og tabeller med tekst der dette er nødvendig. Vitenskapelige artikler bygges ofte opp etter IMRAD struktur: Innledning, Metode, Resultat, Diskusjon.
• En vitenskapelig artikkel har alltid et godt sammendrag  (Engelsk: «abstract») som gir en beskrivelse av artikkelens innhold. Sammendraget står først i artikkelen, ofte med mindre skriftstørrelse.
• Det skal komme tydelig fram i hvilket tidsskrift eller hvilken bok du finner artikkelen og det skal være oppgitt sidetall.
• Nyere fulltekstartikler bør ha en DOI (Digital object identifier). En DOI brukes til å finne artikkelen på nettet.
• Det kan være lurt å tenke over hvordan du fant fram til artikkelen: Stoler du på nettsiden hvor artikkelen ble publisert? Det finnes en lang rekke tidsskrifter som blir publisert av useriøse aktører, såkalte røvertidsskrifter. Brukte du en generell søkemotor, som for eksempel Google? Da må du sjekke ekstra nøye.
• Universitetsbibliotekenes hjemmesider er gode portaler til litteratur av høy kvalitet. Du kan også regne med at artikkelen er god dersom den ble anbefalt av veilederen din eller om du fant henvisning til artikkelen i referanselisten til en god vitenskapelig artikkel.

Følger artikkelen vanlig oppsett for vitenskapelige artikler? 

Vitenskapelige artikler bygges ofte opp etter IMRAD struktur: Innledning, Metode, Resultat, Diskusjon.

En vitenskapelig artikkel skal ha:

• Informasjon om hvilket tidsskrift artikkelen er publisert i
• Tydelig tittel
• Informasjon om hvem forfatter(ne) er
• Et godt sammendrag (abstract)
• Beskrivelse av metode
• Beskrivelse av resultater
• God diskusjon av metoder og resultater
• Eventuelle illustrasjoner og tabeller skal være tydelige og ha tekst
• Konklusjon
• Siteringer og referanser
• Godt, saklig språk
• Tydelige sidetall

Vurdering av artikler fra andre tidsskrifter 

Tidsskriftartikler som er utgitt utenfor den akademiske verdenen kan også inneholde faglig informasjon og nyheter. Disse artiklene er gjerne populærvitenskapelige, og er skrevet for å nå ut til et større publikum. Dermed er de ikke like detaljerte og veldokumenterte. Dette kan være artikler fra fagtidsskrifter som Geo, Sykepleien, Fontene og lignende. Slike artikler må naturligvis vurderes med andre kriterier enn en vitenskapelig artikkel.

En vitenskapelig kilde oppgir alltid den tidligere forskningen som den bygger på. Vær ekstra kritisk til innholdet dersom kildene ikke er oppgitt. Referanselisten gir leseren et raskt overblikk om det blir henvist til relevant forskning. Dette er et kvalitetskriterium og et viktig aspekt i vurderingen av kilder.

Gode faglige kilder bør ha et tilnærmet feilfritt språk der sentrale begreper brukes konsekvent og korrekt. Troverdigheten svekkes i tilfeller hvor språket er slurvete og begrepsbruken virker tilfeldig.

Utgiveren av kilden du skal bruke sier ofte noe om hvor stor troverdighet den har. Dersom forlaget eller tidsskriftet er anerkjent skal du kunne være trygg på at kilden er kvalitetssikret. Det finnes norske og internasjonale rangeringssystemer for utgivere som sier noe om kvalitet og anerkjennelse. Du kan finne ut om tidsskriftet eller forlaget du vil bruke er registrert på HKDir sine nettsider om publiseringskanaler, som er et register over vitenskapelige publiseringskanaler.

Dersom du skal bruke en nettside som kilde bør du sjekke hvem som er ansvarlig utgiver, og hva slags formål denne har med publikasjonen.

Mange aviser har tradisjonelt hatt en partipolitisk tilhørighet. Dermed kan nyheter og hendelser være beskrevet ut fra et bestemt politisk ståsted. Vær oppmerksom på dette når du tar stilling til en avisartikkels objektivitet.

Kan tekst generert av kunstig intelligens (KI) brukes som kilde?

Tekster generert av kunstig intelligens (KI) har ikke en konkret forfatter, og de kan heller ikke gjenfinnes eller gjenskapes. Slike tekster tilfredsstiller derfor ikke kravene til akademisk redelighet. Det betyr at verktøy som for eksempel Microsoft Copilot eller ChatGPT ikke egner seg til å hente fakta eller generere tekst til ulike typer vitenskapelig arbeid. Kildene du bruker i slike tekster skal være gjenfinnbare og etterprøvbare for leseren, også lenge etter at du er ferdig med teksten.

KI kan brukes til mye annet nyttig når du skriver en akademisk tekst, som idemyldring og forbedring av struktur og språk. Det er viktig at du oppgir i teksten hvordan KI er brukt, og at du setter deg inn i reglene for bruk av KI på den institusjonen der du er student eller ansatt.

Kan jeg bruke KI-verktøy til kildekritikk?

Det kan være vanskelig å finne ut om en kilde er av god kvalitet, og det kan være fristende å spørre ChatGPT eller Copilot om en artikkel er fagfellevurdert eller om en forfatter av en bok er ekspert på det boken handler om. Da er det viktig å huske på at svaret du får fra KI-verktøyet ikke nødvendigvis er til å stole på, og du bør derfor undersøke nærmere før du tar et valg om å bruke kilden eller ikke.

Bruk gjerne informasjon i selve kilden eller søk på nettet for å bekrefte det du får ut fra en chat med KI-verktøyet. For eksempel kan du gjøre et enkelt google-søk på forfatteren og vurdere resultatene opp mot svaret du fikk fra Copilot.

Et annet tips er å bruke Copilot til å hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan vurdere en kilde, for eksempel hva du bør se etter i en tekst for å vurdere om den er vitenskapelig. Det er uansett viktig å være kritisk og gjøre din egen vurdering.

Det er viktig å sjekke om informasjonen i kilden din fremdeles er aktuell og relevant for det du skal bruke den til.

I mange tilfeller blir kilder foreldet etter en viss tid. Dette kommer ofte an på hvor stor utvikling det er i fagfeltet du skriver i. I fag som medisin og informasjonsteknologi kan kilder regnes som foreldet raskere enn i andre fag. Husk å sjekke aktualiteten på forskningsresultater før du bruker de i arbeidet ditt. Skal du for eksempel ha statistiske data bør du lete etter de sist oppdaterte versjonene av disse.

Vær oppmerksom på at eldre informasjonskilder også kan være aktuelle og ha autoritet innen visse fagfelt. Er du på jakt etter informasjon om historiske forhold kan du vurdere om du skal bruke kilder tett opp til den historiske hendelsen.

Noen kilder regnes som klassiske, og anerkjennelsen innenfor fagfeltet vil være tilnærmet tidløs. Aristoteles, Newton, Kant, og Einstein er eksempler på kjente forfattere som vil være aktuelle og trygge kilder å støtte seg til uavhengig av tid. Likeledes vil noen forskningsrapporter ha en status som klassiske, som for eksempel Semmelweis’ oppdagelse. Piaget og Vygotsky er eksempler på anerkjente teoretikere som har utviklet teorier og konsepter som nyere kunnskap bygger på. I slike tilfeller kan eldre kilder være like aktuelle som nye.

Vitenskapelige artikler og bøker publiseres av forskere for å offentliggjøre nye forskningsresultater. En vitenskapelig artikkel er som oftest publisert i et vitenskapelig tidsskrift som utgis av et forlag eller en organisasjon, men kan også være publisert i en antologi (en artikkelsamling med redaktør).

Det stilles mange krav til en vitenskapelig kilde. En vitenskapelig kilde kvalitetssikres ved fagfellevurdering (peer reviewing). Det vil si at én eller flere forskere innen samme fagfelt leser og går god for artikkelens kvalitet før den publiseres. Du kan finne ut om kilden er fagfellevurdert i selve artikkelen eller på utgivers hjemmeside.

Når du gjør litteratursøk i bibliotekets databaser kan du avgrense søket slik at du bare får opp det som er fagfellevurdert.

Du må vurdere om kilden informerer deg om fakta eller veldokumentert forskning som du kan stole på. Det kan hende forfatteren prøver å overbevise deg om eller selge deg noe uten tilstrekkelig faglig grunnlag. En slik kilde er ofte ensidig og mangler saklighet. Lekkert design kan få kilden til å fremstå mer troverdig enn den i utgangspunktet er. Pass deg for store ord som: den beste, den raskeste, den mest pålitelige, den tryggeste, den flotteste, den største og ikke minst all forskning viser…

Innenfor kildekritikk snakker vi gjerne om primærkilder og sekundærkilder. Hvis kilden du henviser til er basert på forfatterens egne tanker og forskning regnes det som en primærkilde. Hvis du henviser til noe forfatteren selv viser til fra en annen kilde så vil dette regnes som en sekundærkilde. Som hovedregel bør du alltid oppsøke primærkilden og henvise til den. Grunnen til dette er at du kan lese og forstå en kilde annerledes enn det andre har gjort før deg.

Noen ganger kopieres informasjon fra en kilde til en annen uten at dette er oppgitt. Denne informasjonen kan ha blitt endret eller tatt ut av sin opprinnelige sammenheng. Det er ulike grunner til at dette blir gjort. For eksempel vet ikke forfatteren hvordan det skal refereres på riktig måte, eller så kan forfatteren ha gjort det bevisst for å fremme et bestemt synspunkt. Dette fører til at framstillingen i teksten kan bli forvrengt og misforstått.

Kilder som har blitt oversatt kan inneholde feil. Du bør primært bruke og henvise til originale kilder, så langt det er mulig. Dersom dette er praktisk vanskelig, er det viktig å huske reglene for å referere til sekundærkilder.